Lørdag 29. oktober

GODKJENT EKVIPASJE  🙂

Egentlig skjønte jeg svært lite da vi skulle ut å kjøre bil kl 06.50 i morges……… men fy flate for en utrolig flott dag, og matte er så glad, så glad 🙂

Vi kjørte til Skøelv, der møtte vi en veldig koselig mann som matte pratet litt med. Jeg fikk komme ut av bilen, og matte hadde med sporsæle og line – jøss, skal vi gå spor så tidlig på en lørdag morgen????? Ikke er det ordentlig lyst ennå heller, hmmmmm……

Blodspor:

Fikk teften av blod, snuten ned – så gikk vi 630 meter til jeg fant en elgskank. Men før jeg kom til elgskanken møtte jeg en del utfordringer, eller…..var det utfordringer? Egentlig ikke for meg, men matte og jeg har aldri gått slike spor som i dag. Vi staret opp en djævelsk bratt bakke, ned en like bratt bakke, inn i en skog tettere enn tettest av kvister. Så plutselig står jeg bom fast ved et gjerde…….kjenner sporet går forbi/over gjerdet, vil over! Og over kom jeg meg til slutt. Fortsetter sporet på andre siden av gjerdet, finner sårleiet etter elgen, og her undersøker jeg nøye. Går videre, og så må vi over en bekk/liten elv. Her frykter matte at jeg skal legge meg ned i bekken/elven (som jeg alltid pleier gjøre), men neida – jeg går stødig videre. Vi kommer til ei myr der det er mer vann enn vi noen gang har gått i, og vannet renner over fjellskoene til matte. Men her er det bare å følge sporet……så…….vi står plutselig rett fremfor en fjellvegg. Hærregud, skal vi opp der – tenker matte. Jeg hopper opp på nærmeste «fjellhylle», snur meg og stikker nesen opp i luften. Hopper ned og sporer videre, 20 meter rett frem. Og der finner jeg en fersk elgskank 🙂 🙂 1. PREMIE

Ferskspor:

Jammi, her lukter det fersk elg 🙂 Kjenner at her er «beiteområdet» til elgen. Går med snuten ned, finner fersk elgbæsj som jeg må smake på. Matte kommer frem og stryker meg under haken – som betyr «nei». Søker og går videre. Dette har jeg aldri før gjort, men jeg kjenner lukten av hvor jeg skal 🙂 Nå går jeg ikke lengere med snuten ned, her er korteste vei med snuten opp – eller på overvær som det heter. Er bare med snuten ned noen ganger for å sjekke ut gamle og nye elgspor. Vi går og vi går – lenge. Så sier dommeren «bare stopp han, jeg har fått den informasjonen jeg trenger». Hjelp, tenker matte – hva betyr dette da? – betydde ingenting annet enn at jeg hadde gått den tiden jeg skulle 😉  7 POENG

Jeg og matte er godkjent ettersøksekvipasje 🙂

Fredag 21. oktober

🙂 ENDELIG!

Endelig er boken om Canaan Dogs publisert, og matte har bestilt den 🙂 Matte gleder seg som en liten unge på julaften til å lese «In the mountain of Norway» og om Chanco’s Ken ……..jepp, lille meg er blitt bokstjerne 🙂

http://www.unibook.com/en/Duncan-Schroeter/Canaan-dogs-pariahs-of-the-desert   Går du inn på denne siden, kan du se innholdet i boken (må lastes ned), og du kan til og med bestille den 🙂

Yihaaaaaa! er i huset er vi overspente på boken, storgleder oss 🙂

Mandag 17. oktober

Matte endelig hjemme igjen 🙂

I helgen har det bare vært jeg og matfar hjemme, vi har koset oss. Ikke gjort så mye mer enn bare gått turer, og det har egentlig vært veldig greit.

Matte har vært borte i helgen, som hun av og til er. Denne helgen har hun vært i Porsgrunn på seminar med selveste Anders Hallgren. Og det må ha vært veldig bra, matte er i «hundreogti». Full av motivasjon, og da vet jeg at jeg får ta del i mye av det hun har lært 🙂

Jeg aner ikke hvem Anders Hallgren er, men jeg forstår jo at han må være veldig viktig for oss hunder og vår velferd 🙂 Er utrolig glad for at matte drar land og strand rundt for å få påfyll av lærdom på hundefronten. Og for de av dere som ikke vet hvem Anders Hallgren er (det kan ikke være mange……), så er han skandinavias første og største Hundepsykolog. Utrolig dyktig mann, med helt utrolig mye kunnskap om oss hunder – sier matte 🙂